Hvilken bremsevæske har bilen min?

Dette trenger du

Steg for steg

1. Se på lokket

   Åpne panseret og finn bremsevæskebeholderen. Den er vanligvis en gjennomskinnelig plastbeholder med merkene MIN og MAX. Plasseringen varierer mellom modeller.^[1]

   Tørk støv av lokket slik at det ikke faller inn i væsken. Les teksten på lokket. Står det «DOT 4», er det klassen produsenten har merket systemet med.

   Advarsel

   Ikke åpne beholderen bare for å lete etter informasjon. Bremsevæske tar opp fuktighet fra lufta, og en åpen beholder gjør det raskere.^{[2, 4]}

   Tips

   Står det ingenting, eller teksten er slitt bort, gå til steg 2.

2. Slå opp i instruksjonsboken

   Gå til kapitlet om væsker, tekniske data eller vedlikehold. Der står som regel klassen eller spesifikasjonen. Bruk nøyaktig det som står, også tilleggskrav som «lav viskositet».^[1]

   Mange norske instruksjonsbøker finnes digitalt. Volvo Cars Norge og Ford Norge har sine tilgjengelige på nett. Søk på merke, modell og årsmodell, og kontroller at boken gjelder riktig motor og år.^{[3, 1]}

   Eksempel: Volvos bok for V60 (2022) oppgir «Volvo Original eller tilsvarende væske som oppfyller en kombinasjon av Dot 4, 5.1 og ISO 4925 klasse 6». Boken anbefaler også at bremsevæske fylles på eller byttes hos et autorisert Volvo-verksted.^[3] Eksempelet gjelder bare denne modellen og årgangen.

3. Sjekk serviceboken og kjøretøyopplysningene

   Serviceboken eller verkstedfakturaer kan vise hvilken væske som sist ble brukt. Det er et hjelpemiddel, ikke fasit.

   Statens vegvesen lar deg slå opp merke, modell, motor og registreringsdato på registreringsnummer eller understellsnummer. Det hjelper deg å finne riktig instruksjonsbok.^[5]

4. Spør verksted eller forhandler

   Finner du ikke svaret, ring et verksted eller en merkeforhandler med understellsnummeret klart. De kan slå opp spesifikasjonen for akkurat din bil.

Hva betyr merkingen?

Klassen står som «DOT» etterfulgt av tall. Etter FMVSS 116 skal væsken merkes med klassen. DOT 5 skal merkes «silicone base» og DOT 5.1 «non-silicone base». Merkingen skal også oppfordre til å følge kjøretøyprodusentens anbefalinger.^[6]

• DOT 3 og DOT 4 er glykolbaserte. DOT 4 har høyere minstekrav til kokepunkt enn DOT 3.^[6] En bil som krever DOT 4 bør derfor ikke få DOT 3.
• DOT 5.1 er glykolbasert og merkes «non-silicone base».^{[6, 4]}
• DOT 5 er silikonbasert, definert som væske med minst 70 vektprosent polysiloksan.^[6]
• DOT 4 LV (klasse 6, ISO 4925) er en tynnere variant. Står «LV» eller «Class 6» i boken, skal flasken ha samme merking. En norsk produktside for en klasse 6-væske oppgir «FMVSS 116 DOT 4, ISO 4925 Class 6, SAE J 1704».^[7]

Tallene for kokepunkt står i sammenligningsguiden vår.

Spesielle systemer

Noen biler har ikke vanlig bremsevæske. I eldre Citroën-modeller er hydraulikken fylt med mineralolje (LHM), og i noen av dem også bremsene. Mineralolje og DOT-bremsevæske skal aldri blandes. En norsk produktbeskrivelse for LHM+ skriver: «må ikke under noen omstendighet blandes med DOT-bremsevæske».^[8]

Hvilke modeller dette gjelder, varierer. En norsk fansite for Citroën oppgir at LHM brukes i XM, Xantia, BX, CX, SM og GS, i ID/DS fra september 1966, og som bremsevæske i Ami 8, Ami Super, Dyane, Mehari fra september 1977 og 2CV fra juli 1982. LHM+ beskrives som beregnet på nyere modeller med Hydraktiv.^[9]

Castrol Norge advarer også mot å bruke sin DOT 4-væske i bremsesystemer der mineraloljebasert væske anbefales.^[10] Det samme gjelder andre biler med mineraloljesystem.